Separasjonsangst

Jeg sitter på flyplassen. Om en time er jeg ombord på flyet som skal ta meg hjem til mamma og stefar i Linköping. Jeg gleder meg masse!

Men det er ikke bare glede og forventning. Jeg reiser jo fra alle dyrene som jeg savner straks jeg går ut døren. 

Nå høres det ut som om dyrene blir forlatt til seg selv, og slik er det jo selvsagt ikke. Verdens beste dyrepappa, Thomas skal jo passe på hele gjengen. Han gjør en super jobb, jeg vet jo det, allikevel stresser jeg fryktelig. 

I dagevis har jeg delt ut instruksjoner og påminnelser, laget lister og enda flere lister. Jeg stresser meg nesten syk. Slik er det hver gang jeg skal reise bort.

Jeg tror likevel det er ganske normalt at man føler slik. Dyrene er jo barna mine. Som mammaen deres skal jeg ha kontroll, og vite at alle får det de trenger.

I dag sto jeg opp ekstra tidlig for å rekke å stelle for alle dyrene. Jeg måtte også ha tid til masse susser, klemmer og forsikringer om at mamma elsker dem. Jeg lider av voldsom separasjonsangst! 

Men nå sitter jeg her på flyplassen, på vei hjem til min mamma. Jeg forstår nå at det ikke var så enkelt for henne da jeg flyttet til Norge for 19 år siden. Jeg skal kose meg masse, være sammen med familien og sove litt lenge, mens jeg vet at dyrene har det trygt og godt. Og så skal jeg handle julegaver til alle sammen i en svær dyrebutikk som pleier å ruinere meg. 

Jeg håper du får en fin jul, hvor du enn er. Kanskje savner du noen som ikke er der i år, men jeg håper du finner glede allikevel. 

God juleklem fra

Jenny ️❤

Verdens beste dyrepappa ️️💜